Den demokratiske republikken Kongo er det nest største landet i Afrika, med fler enn 80 millioner innbyggere. Tross omfattende naturressurser er landet blant verdens fattigste. Flere millioner mennesker mistet livet som følge av krig i perioden 1996-2003, og landet preges fortsatt av korrupsjon, fattigdom og en rekke konflikter.
For mer enn 2000 år siden begynte flere folkegrupper å bosette seg i DR Kongo, og fra 1300-tallet vokste det frem flere statsdannelser. I 1482 ankom portugisere DR Kongo som de første europeerne, og europeisk utnyttelse av befolkningen og naturressursene i landet startet. År 1878 sendte Kong Leopold II av Belgia amerikaneren Stanley for å utforske Kongo ytterligere, opprette handelsstasjoner og treffe lokale høvdinger.
Utover på 1800-tallet ble tusener av mennesker fanget som slaver, og de lokale kongedømmene gikk under etter hvert som handelen med mennesker og mineraler vokste i omfang.
Kong Leopold II overtok i 1884 DR Kongo som sin personlige eiendom, og tilranet seg enorme rikdommer gjennom brutal utnyttelse. Mellom fem og ti millioner mennesker mistet livet som følge av kong Leopolds styre under kolonitiden. Da grusomhetene ble avslørt, måtte kongen gi fra seg kontrollen til det belgiske parlamentet. Dette skjedde i 1908, og landet fikk navnet Belgisk Kongo. Belgisk Kongo ble selvstendig i 1960.
I 1965 grep generalen Joseph Mobuto makten, byttet navn til Mobuto Sese Seko, og omdøpte landet til Zaïre. Han etablerte et undertrykkende diktatur, og landet utviklet seg til et kleptokrati der presidenten og hans nærmeste ranet til seg store deler av landets verdier. I 1996 startet det opprør mot Sese Seko som endte med at han i 1997 ble avsatt ved statskupp. Maktskiftet utløste en ny og større krig der åtte afrikanske land og over 25 væpnede grupper kjempet. Flere millioner mennesker mistet livet.
Tross enorme naturressurser er DR Kongo et av de fattigste landene i verden, og har vært inne i en økonomisk nedgangsperiode i flere tiår. Mange av de økonomiske problemene skyldes den belgiske koloniadministrasjonens oppbygging av ensidige økonomiske strukturer, der de tømte landet for verdifulle ressurser. Mobuto Sese Sekos mangeårige politiske vanstyre har også ført med seg alvorlige økonomiske konsekvenser. Siden krigens slutt har det vært høy økonomisk vekst i landet, men dårlig infrastruktur, korrupsjon og et dårlig fungerende rettsvesen har hemmet veksten.
Land og jordbruksnæringen er en viktig del av inntekstmulighetene for de aller fleste av DR Kongos befolkning.
Helsevesenet i DR Kongo holder generelt lav standard. Offentlig helsetjenester i landet har langt på vei kollapset, og infrastrukturen er nedslitt. I Kinshasa og flere andre større byer finnes det private klinikker og helsesentre som holder en viss standard, men utenfor byen er helsetilbudet stort sett meget begrenset. For tilreisende vil private tilbud være eneste reelle alternativ, et tilbud som ikke er aktuelt for de fleste lokale menneskene.
Flere illsjeler som Dr. Mukwege tilbyr gratis medisinsk behandling for Hiv/aids, malaria og generell medisinsk behandling, men sanheten er at alt for mange ikke får behandling for lidelsene sine.
I 1950-årene frem til landets selvstendighet var skolesystemet blant de beste i Afrika. Siden den gang er skolesystemet blitt stadig svakere, både i innhold og struktur. I 2003 var, etter UNESCOs beregninger, ca. 35 % av befolkningen analfabeter (25 % av mennene, 45 % av kvinnene).
I dag står hele 7,4 millioner barn i fare for å ikke få skolegang i Den demokratiske republikken Kongo.
Vi i Et Tryggere Liv arbeider på 3 områder for å skape forandring i Dr Kongo - Utdanning, Helse og Entreprenørskap. Vårt unike samarbeid med det lokale helesevesenet og statlige institusjoner i utdannings-sektorenen, kirkemenigheter og organisasjoner som arbeider sammen på våre utviklings-prosjekter, gjør at vi er i direkte posisjon til å hjelpe de svakeste innenfor hvert av områdene vi satser på å forbedre. Følg oss på sosiale medier, og se hvordan vi skaper forandring i verdens fattigste land.